Skjærgårdsliv er en dramatisk og gåtefull historie fra idylliske Drøbak i 1909.
Søstrene Josefine og Martine kommer for å bo hos tante Tulla etter å ha blitt foreldreløse. I strandhotellet ved siden av tantens hus er det et rom som ikke leies ut til gjester. Her ble nemlig en kvinne brutalt drept, og det blir sagt at kvinnene som går inn på rom 11, aldri kommer ut igjen … Her kommer de nærmere sannheten om morens død, og oppdager at småbyidyllen bare finnes på overflaten …
Første bok ble lansert i 2012, og serien ble på 50 bøker. Utgitt av Cappelen Damm og illustrert av Eline Myklebust Madsen.
Kjære leser.
Det sies at Drøbak er byen der solen aldri går ned. Jeg fant i hvert fall mitt paradis da jeg flyttet hit i 1997. Her kan man sitte ved fjorden, se på båtene som tøffer forbi og solen som speiler seg i den glitrende vannflaten. Det finnes en park i denne byen som heter Badeparken, som snor seg langs fjorden, fra øst til vest. På disse siene har folk gått i hundrevis av år, og på bergene ovenfor fjorden har det til alle tider sittet mennesker og sett utover sjøen.
Drøbak både var og er en bade- og kunstnerby. Hit strømmet det folk som ville ut av hovedstaden om sommeren. Fullastede dampbåter la til i Drøbak med velstående feriegjester fra Kristiania. I 1902 åpnet Drøbaks Varmebad, Med medisinkse behandlinger og annen avansert luksus.
Historie har alltid fascinert meg, og det var det faget, etter norsk, jeg likte beste på skolen. Historien om Josefine og de andre i Skjærgårdsliv er min egen. Jeg har også tatt meg visse kunstneriske friheter. Drøbak Strandhotell finnes blant annet ikke i virkeligheten. Hotellet har fått plass i Badeparken, oppe i skråningen og med vid utsikt over fjorden og mot Oscarsborg. Jeg har også døpt om Niels Carlsense gate til Strandgata. Niels Carlsen var en rik seilskutereder som levde på 1700-tallet, og sammen med familien sin forærte han Drøbak den vakre kirken som ligger ved Badeparken nede i sentrum av byen.
Jeg håper Skjærgårdsliv vil gi deg like mye glede og underholdning som det var for meg å skrive den. Jeg ønsker deg en hyggelig lesning!
Beste hilsen fra Jeanette Semb.
God lesning!
Beste hilsen fra Jeanette
Kjære leser.
Det sies at Drøbak er byen der solen aldri går ned. Jeg fant i hvert fall mitt paradis da jeg flyttet hit i 1997. Her kan man sitte ved fjorden, se på båtene som tøffer forbi og solen som speiler seg i den glitrende vannflaten. Det finnes en park i denne byen som heter Badeparken, som snor seg langs fjorden, fra øst til vest. På disse siene har folk gått i hundrevis av år, og på bergene ovenfor fjorden har det til alle tider sittet mennesker og sett utover sjøen.
Drøbak både var og er en bade- og kunstnerby. Hit strømmet det folk som ville ut av hovedstaden om sommeren. Fullastede dampbåter la til i Drøbak med velstående feriegjester fra Kristiania. I 1902 åpnet Drøbaks Varmebad, Med medisinkse behandlinger og annen avansert luksus.
Historie har alltid fascinert meg, og det var det faget, etter norsk, jeg likte beste på skolen. Historien om Josefine og de andre i Skjærgårdsliv er min egen. Jeg har også tatt meg visse kunstneriske friheter. Drøbak Strandhotell finnes blant annet ikke i virkeligheten. Hotellet har fått plass i Badeparken, oppe i skråningen og med vid utsikt over fjorden og mot Oscarsborg. Jeg har også døpt om Niels Carlsense gate til Strandgata. Niels Carlsen var en rik seilskutereder som levde på 1700-tallet, og sammen med familien sin forærte han Drøbak den vakre kirken som ligger ved Badeparken nede i sentrum av byen.
Jeg håper Skjærgårdsliv vil gi deg like mye glede og underholdning som det var for meg å skrive den. Jeg ønsker deg en hyggelig lesning!
Beste hilsen fra Jeanette Semb.
